Free locate mobile mobile phone spyware. Telephone number lookup free. Sniper Spy is remote monitoring software for PCs which when installed acts as a spyware and records the internet activities. Cellphone lookup. Phone numbers free search. Android spy app. Parental control on android.

Meg selv

Jeg heter Mimmi Lillefoss Iversen og er født i 1987.
Født og oppvokst på Bjølsen i Oslo og har blitt her siden.

Jeg har alltid hatt stor interesse for dyr og har selv mange katter og 2 hester. Jeg må alltid ha dyr rundt meg.
I tillegg til å gå på Norsk Akademi for Naturmedisin så går jeg på HIO for å bli førskolelærer.

Mer info kommer

Du kan lese litt om hestene litt lenger ned:)

Mine hester:

Prozcero
Wielki Prozcero som var hans fulle navn kjøpte jeg i 2003 og jeg trenger vel ikke å si at han var en drøm som ble oppfyllt.
Vi koste oss masse på tur og han passet alltid godt på meg.
Jeg fikk tilbringe nesten 4 år sammen med Pro før han dessverre måtte avlives etter en tragisk ulykke 10.april 2007.

Det går ikke en eneste dag uten at jeg savner han og tenker på han.

Parat

Wielki Parat fikk jeg låne med meg mens jeg skulle være praktikant hos Solveig Schacht og det endte med at jeg kjøpte han.
Parat er en velfungerende barfothest.
Parat er født 13.06. 2003 og er en veldig mild og følsom hest.

Felicia

Felicia kom til meg i februar 2009 fra Lofoten.
Jeg hadde henne på prøve i 3 mnd før jeg kjøpte henne.
Jeg er utrolig glad for at Felicias tidligere eier viste meg slik tillit slik at jeg kunne få en slik fantastisk liten hest inn i mitt liv.
Felicia er en araber med en dæsj kaldblods i seg(oldemor er kaldblods)
Hun får meg absolutt til å tenke hardt og hun krever en teknisk sterk rytter da hun er veldig følsom og kan fort bli anspent. Men jeg koser meg med all den nye kunnskapen hun lærer meg.
Hun og jeg skal bli en flott ekvipasje og dere kan lese om veien dit på min blogg: http://hest.no/blogg/blogg.html?bid=1523

Felicia er på vei nedover stien til å bli en barfothest og står på utegang. Jeg vil at mine hester skal ha de beste levilkårene som mulig.

Endring i oppsett

Som dere sikkert har sett så har jeg fjernet sidene “Parat”, Felicia” og “Prozcero” og satt alle postene inn “Mine hester”.
Kommer til å skrive en presentasjon om alle de og publisere dette. Følg med:)

Min, bare min:)

Ja, nå er Felicia bare min og det er utrolig godt!

Og nå har vi endelig fått oss boots så nå er det full trening bare jeg blir ferdig med skoleåret- bare en eksamen igjen nå!

—————————————————————————————————————————————————

Min første “ridetur” på Felicia

I dag hadde jeg med meg en venninne opp for å være der første gangen jeg skulle ri på Felicia.
Venninna mi hadde på leietau på Felicia bare for min sikkerhet.
Det gikk veldig bra, hun er så følsom og fin å ri, jeg gleder meg til å fortsette:)

—————————————————————————————————————————————————————–

Fredag 6. februar 2009

Nå er Felicia på vei fra nord.
Felicia er ei araberblanding på snart 14 år, dvs hun er 99,9% araber(oldemor er kaldblods)som jeg skal ha på fòr februar- juni før evt kjøp.
Oppdateringer vil komme!
Legger inn noen bilder som en jente som har hatt henne på helfòr til nå har tatt og eier har tatt:
felicia-zaner-3.jpg

hest-august-2008-014.JPG

Link til bloggen hennes også:
http://www.hest.no/blogg/?bid=17854&blid=142376&pagetitle=Ny%20hest%20-%20Felicia

bilder-276.jpg

———————————————————————————————————————————-

Den herlige følelsen som kalles stolt

I det siste har jeg drevet med “prosjekt innriding”, og ting går virkelig fremover. Jeg og Prozceros tidligere forrytter har holdt på og sakte men sikkert blir han tryggere.
Ting gjøres i sakte tempo for å bygge opp Parats selvtilitt til det fulle og gjøre han så og si bombesikker.

Jeg er så stolt av hesten min, men stolt fordi han er sånn en snill og god fyr som alltid prøver sitt beste.

Takk for alt du lærer meg Parat.
————————————————————————————————————————————–

Parat vurderes satt bort på helfòr!

Min tålmodighet begynner å renne ut, og Parat vurderes satt bort på helfòr som et prosjekt. Jeg har ikke nok kunnskap til å takle en sånn hest, da han krever mye mer enn det jeg kan gi.

——————————————————————————————————————————–

Oppdatering

Parat er hjemme igjen, går på beite og koser seg.
Vi har begynt helt på nytt og vi miljøtrener og tømmekjører i skogen.
Fom september skal vi til Norsk Horsemanshipsenter og få hjelp(igjen), så får vi håpe alt ordner seg.

————————————————————————————————————————————————————————

Parat

Han er ingen lett unghest han. Som unghester flest trenger han rutiner, for nå begynner alt å rakne.
Vi var på ridetur på fredag og makan til usikker hest. Skvatt når jeg skulle på, skvatt under turen og skvatt når jeg skulle av(Det skal sies at det var skremmeltdagen da..)
Men nå begynner han å bli usikker igjen ettersom han blir usikker på hva som er forventet av han ettersom han ikke får jevnlig trening.
Det er ikke så lenge siden jeg hadde god følelse av å sitte oppå han, jeg følte meg veldig trygg på han til slutt.
Vi trava rundt på volte, red slalåm mellom kjegler, selv etter at vi falt på tur var jeg ikke redd for å sette meg oppå han.
Men nå har jeg ikke det følelsen lenger.
Jeg vil ha den tilbake- NÅ!
———————————————————————————————————————————————————————–

Oppdateringer

På onsdag var tiden inne for å ri på Parat igjen, men han hadde andre planer. I dag var nemlig “skremmeltdagen”.
Jeg longerte han og han var ganske stresset og blåste i trompetnesa lang vei. Nå skal det sies at vi ikke hadde vært på utebanen på 3 uker og det båste ganske krafig den dagen.
Etter at han hadde fått løpt litt fra seg var han rolig igjen så tiden var inne for at jeg kunne henge på han, stod i stigbøylene 2 ganger og klappa og roste masse. Han var veldig flink gutt så vi gav oss for dagen.

På torsdagen hadde Trine og hun andre som har hest der en økt med Parat og hun red på han(jeg vil gjerne at han skal bli vant til flere folk, derfor red hun han)

På fredagen, i værste snøstormen dro hele gjengen ut. Parat måtte være pakkesel: pisk, longetau og stor skummel regnfrakk på salen. Ingen sak sier Parat, han er nemlig tøffere enn toget.
Jeg red han i ridehuset, mens Gitte longerte meg. Gikk bra, bortsett fra at jeg var smånervøs og skvatt av den minste ting; men Parat passa på muttern han.
Vi gikk gjennom bommer og over, rygget, øvde på å vike for press med tøylen.
Avsluttet økten når han bare stod stille og jeg kosa og klappa han.
Gitte og Trine tar kanskje en økt med han i morgen.

——————————————————————————————————————————

Mandag 10.mars

Det er faktisk 11 mnd siden Prozcero døde i dag:( Kan virkelig ikke tro at tiden har gått så fort.

I dag tok jeg med Parat til ridehuset og trente litt bakke(ikke AR), gjorde oss forskjellige delmål ved å gå nærmere og nærmere skumle tring. Gikk veldig bra, og etter en stund ble han veldig avslappet. Og mens vi ventet på at klokka skulle gå stod han og hadde en lang gjespeserie.
Så var det tid for å gå opp til Mo og få trimmet høvene.
Barfottrimmeren hadde ikke noe særlig å utsette på de, og det var jo bra.

Venter fortsatt på bootsene, de har nemlig registrert pakka på postterminalen men etter det har ingen sett pakka mi..Trenger jeg å si at jeg er veldig irritert!
—————————————————————————————————–

Mandag og onsdag uke 10.

Jeg og Parat har fortsatt treningen vi, ikke at jeg har ridd han enda siden ulykken med Trine, så har vi i allefall kommet oss ut.
Vi har trent AR i ridehuset.
Han må venne seg til å være alene, men det kommer nok.
Skal hente nye boots på posten etterpå, så da får vi kanskje kommet oss ut på tur:)

——————————————————————————————————————————————————–

Dårlige nyheter

Les her:
http://hest.no/blogg/?bid=1415&blid=71227&pagetitle=Auauauau!

—————————————————————————————————————————————-

Mandag 25.2.2008

I dag var jeg og red Parat i ridehuset.
Vi trente på “one- rein- stop”, åttetall, slangelinjer, tempovekslinger i skritt og så travet vi på volte, mye lettere å holde travet hvis jeg rir lett. Han merker energinivået i kroppen min og jeg må virkelig jobbe med å virkelig vite hva jeg vil. Og ikke ta i tøylene ved en minste ting, fysj og fysj!
Og det som er så utrolig deilig er at han stopper hvis han blir usikker, og det er utrolig gøy og lærerrikt å ri han.
Trine var på en ridetur med Parat i går og hun red sammen med en vi kjenner som har en araber.
Når de måtte noe skummelt så var det Parat som måtte gå først, og den andre araberen er 19 år. Hehe.. Parat er tøffere enn toget.
Galoppert hadde de gjort på turen og, ikke noe stress eller noen ting!
Gleder meg til vi får nye boots slik at jeg ikke trenger å ha dårlig samvittighet når gnagsårene dukker opp igjen.
—————————————————————————————————————

Mandag 11.2- 08

I dag har jeg ridd på Parat for første gang, og det gikk så fint:) Kjempegøy!
Jeg kan ikke beskrive hvor gøy det var, Trine har tatt bilder av oss så jeg kommer til å legge de ut så fort jeg får muligheten.
Vi skritta og trava, og det er helt utrolig hvor følsom han er- bare jeg tenker på stopp, så stopper han og merker han at jeg blir usikker så stopper han.. Han gjør alt for å passe på meg. Godgutten!

_mg_8343.jpg

_mg_8340.jpg

—————————————————————————————————————————————–

Mandag 4.2-08

I dag var jeg og Kongla og Trine og Parat på en herlig skogstur.
Føret var strålende, og alt var bare fint.
Parat var skogens konge i dag, og gikk på og koste seg masse. Selvom snøen var litt dyp noen steder så jobba han seg fremover og virkelig nøyt skogen. Kjempestolt av han i dag, merket stor forskjell på han fra hans første tur. Herlig! Nå skal jeg straks ta over for fullt, og det blir spennende. Jeg må bare lære meg å tenke positivt.

Parat var veldig sliten etter turen, var veldig tungt å gå i snøen med rytter på skjønner dere. Så kondis og styrke blir snart en del av treningsplanen. Men uansett; MORRO!
——————————————————————————————————————————————————
I dag, 1.2.08, har veterinæren vært her..

Og trukket 2 ulvetenner, så det var nok greit å få gjort.
Flinke gutten min.
Så det blir et lite treningsopphold fram til mandag, da er det ut på ridetur nr. 2.
Spennende!
————————————————————————————————————————————————–

Onsdag 16.januar

Føret holdt seg ikke det, så da ble vi nødt til å trene i ridehuset(luksusproblem) I dag hadde Parat en “skummeldag” så da trente vi på skumle ting, bla et lite hinder med masse kjegler, plastbånd og bøtter, ikke noe problem sier Parat, vi kan skritte over det vi, ikke noe problem hvis noe av det detter ned og kommer innimellom beina. Etter vært ble vi så tøffe at vi kunne hoppe over det.
Trente også på “one rein stop”, ikke noe problem det heller, lille go’ingen min!

Kjempefint å få tips og råd om hva vi kan jobbe med hvis han har sånne dager, det er i alelfall ikke noe vits å sette seg opp å ri hvis han er sånn, da må vi jobber igjennom først.
————————————————————————————————————————————–

Mandag 14.januar

I dag var vi på utebanen, og jeg red Kongla og Trine red på Parat.
Ikke noe problem, når trygge onkel Kongla er der.
Planen framover er å ri korte turer vi 4 sammen, hvis føret holder seg.
——————————————————————————————————————————–

————————–
Mandag 7. januar 2008

På mandag var jeg ute hos Parat igjen og trente, dvs jeg longerte Trine mens hun red på Parat.
Jeg kan ikke skryte nok av verken Trine eller Parat.. Parat er helt super, selv med snøras fra ridehustaket og alt, så var dette ingen sak i verden. Trava med rytter på ryggen som om han aldri har gjort annet.. Stolt!
Dette går fremover:)
————————————————————————————————————————————————-

Liten hjelp fra værgudene…

For et møkkaføre som er ute nå, ikke så greit for en barforhest.
Og særlig ikke en barfothest som har fått gnagsår av bootsene, det gir en barfothest et lite avbrekk fra trening og gjør det til et problem med å bevege seg rundt.

Han er så smart, så smart, og vet hvor han skal gå og ikke gå, og går så forsiktig han kan. Ingen kan si at disse dyra ikke er smarte.

Så nå håper vi på noen værguder som er litt mer behjelpelige enn de har vært til nå!

..———————————————————————————————————————————–
Liten oppdatering…

Parat er som en helt annen hest, jeg merker det bare jeg er i hans nærvær på beitet.
Mye mer avbalansert og mer harmonisk.
Trine er så utrolig dyktig, og jegh vet at han er trygg i hennes varetekt de dagene jeg ikke får vært der.

Innsitting går som smurt, stolt mor har filmet det hele. Og jeg gleder meg stort til å begynne å ri han selv, men Trine og Kong Gla som følge.

Har tatt mange bilder, men de er for store til å publiseres på denne siden, så jeg må vente til jeg får gjort bildene mindre til å legge de ut.

Ellers så må jeg nå få broddet bootsene, ettersom den herlige snøen nå har forlatt Nittedal.
————————————————————————————————————–

Parat(og jeg) skal i trening til en som heter Trine, og hun skal hjelpe og undervise meg under innridningen av Parat.
Trine kan du få litt inntrykk av her;http://hest.no/blogg/?bloggnavn=trine

Vi gleder oss!

Alexandra-kurs 11.august
Ja, idag har Alexandra vært hos oss, og det har vært det beste kurset noensinne.Tross været:)
Første økten var det bøying og stilning, overtredninger og skritt og trav på longe.
Alexandra likte Parat veldig godt,hun sa han er en følsom og smart hest.
Begynte å trene litt triks også, på at han skulle løfte bena når pisken kom nær bena hans(påbegynning til spansk skritt)Og han tar ting kjempefort, og Alexandra var veldig imponert.

2.økt skulle Alexandra prøve hoppe litt opp og ned og lene seg litt på han, men han fikk panikk, Alexandra tror panikken skyldtes først og fremst at når han hoppet til så strammen gjorden seg rundt magen hans ekstra, og slik hopping og spretting kommer jeg til å oppleve når jeg ber han om galopp på longe med sal på.
Etter at jeg fikk fanget Parat igjen, ble det litt forsiktig hopping igjen, og han fikk masse ros! Etter det begynte vi “inn-klikking” av han og han tok det kjempefint:D
Alexandra hoppet litt opp og ned igjen, og hun fikk til og med legge seg bittelitt oppå han. Masse ros og skryt fikk han. Så nå må vi bare fortsette, Alexandra tror ikke det skal bli noe problem med innridning. Hun har nemlig hatt værre hester, og hun har stor tro på Parat!

Unghester…Får lyst til å sende dem til månen noen ganger!

For tiden.
Treningen av Parat pågår enda, og jeg har fortsatt ikke sittet på han da jeg føler at han ikke er klar. Anne Hafstad har vært og undervist oss litt, og hun kunne bekrefte mine mistanker om at han ikke er klar for å bli ridd på enda.
Han er en hest som er veldig pysete av seg og bruker energien og fokusen sin på og syns at ting er “spooky”.
Hun fikk også inntrykk av at han er en hest som kan finne på å løpe deg ned hvis han blir skremt.
Ved å gjøre ham vant til store signaler(som vi senere kan gjøre mindre)vil at bli en tøffere hest, og holde fokusen hans er veldig viktig. Nå driver vi på med øvelsene Anne viste oss, og til lørdag er det Alexandra-kurs, så vi er nå på vei.

22.juli
Parat reiser ikke til Alexandra i august likevel, sender jeg Parat til henne mister jeg muligheten til å ta ridderprøven med han(en vakker dag)
Så trening får jeg ta meg av selv, med god hjelp fra andre forhåpentligvis.

16.juli
I dag har Anne Næss Hafstad vært hos oss for trimming av høver. Dyktig dame må jeg si.
Var ganske bra, men med påbegynt bakterieangrep i noen av høvene,noe jeg hadde regnet med etter alt det drittværet her.
Parat var litt utålmodig til tider, og prøvde å kaste seg vekk fra oss endel ganger, men Anne taklet han kjempefint, og det endte med at Parat til og med hadde tottelottene på et stativ slik at Anne fikk gjort en siste “finish”. Flink gutt.

Så er det også bestemt at Parat drar til Alexandra 2.uka i august, slik at Alexandra kan ri han inn for meg. Må bare skaffe oss transport først.

Ellers går no dagan.

16.mai
Hadde en kjempebra økt med Parat. Under økten hadde han på seg shabrack og løsgjord. Solveig sa jeg burde vente med å longere han med sal til han hadde lært travekommandoen ordentlig og til han traver rolig og avslappet på longen. Mange hester begynner å spenne seg og nekte og ville gå fram før de er vant til salen.
Parat har begynt å ta travekommandoen veldig bra nå. Tok en økt med han senere på dagen, litt urokråke(går jo under navnet som “kråka) og hadde litt mer futt enn nå enn under første økten.Men ellers veldig flink!
Hadde på sal i dag og, og stod på bøtta ved siden av han(ikke med sal) og lente meg på han mer enn i går og han stod bom stille!

15.mai
Økten i dag gikk veldig bra. Gjorde øvelsene veldig rolig i dag. Eneste er at han alltid er klar til å gå når jeg legger pisken på skulderen hans. Så før jeg begynne å be han om og gå, så skal jeg teste flere ganger om han er avslappet og ikke viser tegn til å gå, før jeg faktisk ber han om å gå. Travet i dag.
Ble enig med Solveig at jeg skal si “ja” og ikke “trave” som stemmekommando,ettersom “trave” kan være vanskelig å si likt hver gang.
Etter økten stod jeg på en bøtte ved siden av han og la tyngden min på han, gikk bra,men noe mer skeptisk på høyre hånd. Fikk masse ros og skryt!
Tok oss en leietur senere på dagen- med hodelag og trinsebitt på. Veldig rare greier der bittet altså. Hadde på salen også(ikke gjord)når jeg stelte han på stallgangen. Ikke noe problem.
Fikk også hoppe opp og ned ved siden av han(akkurat som jeg skulle ha hoppet opp på ryggen hans)Gjorde dette på begge hender.Flink gutt!
Har bestemt meg for å kjøpe han!

14.mai
Har vært i Oslo i helga, så ingen trening på Parat. Trente en økt for oss selv, gikk egentlig veldig bra. Virker som han har fått tid til å tenke litt. Masse ros! Tok på han dekken, dekkenet var litt skremmelt, men det gikk fint etter en liten stund. Senere på dagen hadde vi en økt med Solveig. Hans venstre side har vært bra så og si hele tiden,men nå begynner han å strekke seg og bøye seg bra på høyre side også. Solveig sa at han ikke vil ha noen fysiske problemer med øvelsene, men viktig at han ikke stresser seg igjennom dem. Virker som han noen ganger gjør øvelsene uten å tenke over dem. Så ‘cluet’ er å få han til å tenke over hva han gjør.

11.mai
Ble ikke noen trening i dag ettersom jeg måtte være med å ta ned beiter på Villrosebakken før jeg dro til Oslo.

10.mai
Parat var ganske urolig i dag, men vi fikk da til noe..Stor fremgang viser han.

9.mai
Hadde en økt med Solveig som vanlig, og Parat viser store fremskritt. Når jeg skal be han om å gjøre overtredninger, så skal jeg først stryke pisken på skulderen hans for å sjekke om han står stille selvom han får pisken på seg(veldig bra trening i og med at han skal bli ridd og enhver bevegelse skal ikke bety fram)Begynner han å gå holder jeg pisken der til han stopper, så tar jeg den vekk. Så prøver jeg igjen, og står han stille så smatter jeg og ber om overtredning. Skal også be om større og større volter, og etterhvert trav på volte. Flink gutt!

8.mai
Tirsdagen for 4 uker så døde Pro:(..Jeg savner han så sårt!

Hadde en økt med Solveig, gikk ganske greit. Parat lærer utrolig fort!
Jeg må være flinkere til å vise hvor hodet hans skal være på overtredninger, og når han går på litt større volter så må jeg sende han mer fra meg,sånn at han ikke går og “stanger” hodet mot meg.
Han har blitt superflink til å stå alene på boks.
Gikk en tur med han senere på dagen, gikk så og si greit,ville ikke alltid rygge,menmen. Trente AR etterpå og det gikk egentlig veldig bra. Parat fikk kveldsmaten inne på boks, så ble han dynka med fluespray(veldig skremmelt hvis jeg sprayer på han, så jeg sprayer en børste og børster det på han. Stod ute i natt.

7.mai
Hadde en økt med Solveig i dag.Trente på det samme som de andre gangene+ at jeg nå begynte med å sende han ut på en større volte.Gikk så og si greit. Parat fikk panikk i krysstauene og tråkket på krystallfiolett -flaska så vi sølte den ut på stallgangen.
Blitt flinkere til å løfte framben også, han tester meg nok bare ut. Mer kontaktsøkende har han også blitt. Når jeg gikk ned senere for å hente han så så han at jeg kom og så stilte han seg ved porten og ventet til jeg kom bort.Gikk en liten tur med han i dag og han var superflink..Stoppa når jeg stoppa og rygger når jeg rister i tauet.Hadde en liten økt med han etterpå,den gikk så som så.
Stod rolig på boksen uten å stresse, selvom han var alene i stallen. Spiste også opp bøtta. Hadde på han hodelag og bitt i dag, var veldig flink selvom han bare har hatt på det en gang før.

6.mai
Gikk en liten tur med han i dag.Noe stresset pga mye vind. Stress-spiste si,de eneste gangene han får i seg all maten er om morgenen når han har stått på boks om natta. Tok han inn i natt for det regnet mye. Smørte småsår som han har fått også.

5.mai
Parat fikk fri.
Ble flyttet til et nytt skogsbeite i dag.

4.mai
Hadde en økt med Solveig i dag.Veldig urolig gutt i dag, så vi ba ikke om så mye nytt i dag;Stoppe når jeg stopper, senke hodet ned+bøyninger.Begynte også litt på overtredninger, gikk greit men stressa noe ved overtredninger.Skal venne han til pisken ved å stryke pisken over hele han uten at han skal røre seg.
Trente med han litt senere på dagen og han var mye roligere nå,fikk også stryke på hele han med pisken. Gikk en liten tur etterpå, gikk veldig bra. Stod også for første gang kryssbundet i stallgangen og han stod omtrent musestille.Flink gutt!

3.mai
Parat hilste på meg når jeg kom inn i stallen i dag tidlig. Veldig glad gutt når han ble sluppet ut. I dag hadde vi en økt med Solveig, og vi øvde på at han skulle stoppe når jeg stoppa, senke hodet når jeg ga litt trykk på nesa med kapsunen og på og bøye. Han vil veldig gjerne vike mot presset så da må jeg ta han tilbake, og begynner han å gå når jeg ber han om å bøye seg bår vi står stille så må jeg stoppe han foran ved skulderen. Stod lenge å klødde han på rompa inne i boksen. Godgutt!

2.mai
Ikke en bra start på dagen, Parat,Naia og Kiaran(?) hadde stukket av i løpet av natta. Så i dag morges ble det hestejakt og 3 spisende hester ble funnet nede ved Mjøsa. Heldigvis i godt behold!
I dag kom Parat mot meg når jeg kom for å hente han senere på dagen. Børsting, krystallfiolett og optima ph-spray på høvene.
Ble påtagning av shabrack og “ekspidisjon ridebane” i dag og så var vi fornøyd. Var på stall Villrosebakken og samla gjerdestolper og strømtråd til den store gullmedalje i 4 timer, så man kan trygt si jeg var sliten! Parat lå og døste i solen når vi var tilbake på Rusten igjen. Valgte å la han stå inne i natt for og ikke overdrive med gress i starten. Litt stressa først,men roa seg fint.

1.mai
I dag er det 3 uker siden min vakre Prozcero døde og han ville også blitt 13 år i dag.
Har fått “eget” hus hos Solveig, og Rusten gård er et fantastisk flott sted.
Parat ankom og han ble sluppet med to av de andre hestene,alt gikk rolig for seg;bare snusing og hilsing og så ble det gressetid.
Skulle hente han inn senere, men han ville ikke la seg fange med en gang, men til slutt gikk det. Ble børsting og kraftfòr. Var veldig skremmelt på nyt sted.

———————————————————————————

Wielki Parat er hesten jeg skal låne mens jeg er praktikant hos Solveig Schacht.
Parat bor hos de som hadde Prozcero-gutten min de første årene, så lørdag 21.april skal jeg se hvor Pro tilbragte sine første år, samt hilse på Parat for første gang.

Parat er en 4 år gammel arabervallak,velfungerende barfot og visstnok utrolig snill og rolig.
Ikke inridd,men begynt tilvenning av sal og rytter, som han tar knusende med ro. Skal bli gøy å jobbe med en unghest, selvom INGEN kommer til å ta Prozcero sin plass.
Klikk her for bilde av Wielki Parat

I dag er det ett år siden ulykken…

Tiden flyr.
Jeg savner han helt sinnsykt, tenker på han hver dag.
Jeg elsker deg Prozcero<3

9 måneder siden verdens skjønneste vesen døde:(

Tenk, så fort har det faktisk gått.
Jeg savner han like mye hver dag, tårene er ikke lenger synlig utenpå, men desto tydligere på innsiden.
Jeg skulle ønske han fortsatt var her, det hadde gjort alt så mye lettere!

Hvil i fred, og gi meg styrke

Broen

Takk til H som viste meg vei til broen Pro snakket om.
http://www.indigo.org/rainbowbridge_ver2.html

Prozceros samtale med en dyretolk

Wielki Prozcero 7. juni 2007

Pro gråter, savner deg. Han finner deg ikke, vet ikke hvor du er.
Pro er lei seg, det var ikke meningen, han hadde ikke planer om å reise fra deg!

Det er så rart for han virker så uvillig til å prate om at han døde. Han virker så glad for å gå videre, han begynner å prate om en annen hest og den hesten trenger hjelp, virkelig hjelp!
Jeg tror han mener at du skal ikke gråte så mye, du må tørke tårene og heller se på den positive siden, at nå er det noen andre som kan få den kjærligheten du har gitt til ham, til noen andre som virkelig trenger det.

Pro virker som han var en positiv hest, gikk alltid på selv om det svingte storm rundt ørene hans. Han var stødig og fortsatte som et tog om noen prøvde fortelle ham at dette kunne han ikke. En typisk enmannshest, som kunne tolerere andre mennesker, men som gjore alt du ba om bare du knipset eller pekte. Dette valgte han selv, det var ikke noe du krevde eller tok. Han ga det til deg. Respekt, og gjensidig respekt.

Jeg hører så mange ganger ordet ”Farvel”. Det er svakt og utydelig, men det er der og gjentas og gjentas og gjentas. Jeg tror Pro ventet på deg for å si farvel.

Han svirrer rundt det som en uvillig flue, så jeg går videre. Han vil ikke dvele med det, ”det er for mange følelser” sier han. Det som er sagt det er sagt, og han er nødt til å la være tenke for mye på det for ellers kommer han ikke over det.

Kort etter han forlot kroppen sin så var han borte. Han var ikke lenger der gresset er grønt og vinden blåser, han var kommet til et annet sted like utenfor sin egen bevissthet. Der svirret han lenge, bare var der, prøvde å akseptere, prøvde å lære.
Han har vanskelig for å tro, at han ikke igjen skal klippe ørene til det han vet er dine steg i grusen, ikke se på deg og lure på hvorfor du valgte ham og ingen andre, hvorfor han var så heldig å få komme til deg.
Hva som gjorde, at alt gikk så gale. Blir han straffet? For hva? Kunne han gjort noe annerledes? Pro er bitter på den som rev ham vekk, han er sint fordi han har mistet alt som stod i hans hjerte nært, og han er sorgfull fordi han ikke forstår at det ikke er noe som heter døden…

Jeg forteller Pro at du kom, du var der! Jeg forteller Pro at han er nødt til å lære nå, men at han vil ha deg i sitt hjerte som du har han i ditt. En tid vil dere møtes igjen, så han bør lære så mye han kan før du kommer etter ham.
Han viser meg et helt fantastisk nydelig bilde av at han ser deg komme over en ganske lang bro, og der går du og ser så hemmelighetsfull ut og glad og lykkelig, og så får han de høyeste ørene han kan produsere og følelsen han føler i dette bildet…. det er ubeskrivelig, så stort!
Han forstår hva jeg mener, han roer seg. Energien går fra småhissig og småhysterisk til energisk og målrettet. Nesten som et barn som ikke får det han vil ha og får en oppgave som går ut på at om han klarer denne oppgaven så skal han få den tingen. Sånn er han nå.

Pro forteller at han kommer til å gå inn i en prosess du ville kalle for et klasserom. Her vil han lære om sitt liv på jorden, og mens dette pågår vil han være innom deg i ny og ne, se at du har det bra og lære seg å slippe taket på smerten ved å bli separert. Kjærligheten er der, og dermed også båndet i mellom dere.
Etterhvert vil han komme igjennom livet han var som Prozcero, og innen da vil du også ha helet såret ditt.

Pro er glad nå, han trodde han hadde mistet deg for all fremtid, men det er bare midlertidig. Nå kan han fokusere på det som er viktig for ham, og din sorg vil lette litt hele tiden. Bit for bit. Det er som om dere er separert ved hjelp av en stor sandblåst glassplate, du vet at han er der men du vet ikke hvordan du skal kontakte ham.

Pro vil si til deg at han har det bra nå, hans kropp husker ikke smerten lenger. Det gikk fort over, den fantastiske jordslige kroppen er bygget slik at man ikke kjenner smerte for lenge og han viser meg at han kjente det ikke lenge heller. Han viser meg høyre fremfot. ”Uhell kan skje!”.
Han vil at du skal gå videre, han vil at du skal finne deg en ny hest å bli glad i, men han ønsker at du skal spare en liten bit til ham som bare er hans for all fremtid, og ikke glemme ham selv om du blir gammel og grå. For han kommer ikke til å glemme deg, og han kommer til å bli svært urolig i sjelen sin når din tid nærmer deg en gang langt der fremme.

Evnen til å glemme det vonde, og sette pris på det nye, føler jeg er noe som hører til i hans jordslige ungdomsliv. Jeg vet ikke helt hva han mener men jeg tror kanskje det har noe med rett før han kom, eller årsaken til at han kom til deg i utganspunktet. Å glemme det som var, og være glad for det han fikk. En tøff lærdom, som ga utspring i en helt fantastisk evne.
Jeg merker også at ordet fantastisk gjentar seg mange ganger, så jeg antar at Prozcero var en energisk hest, full i pågangsmot og holdt alltid en knapp på det positive enn det motsatte.

Dypt savnet er han, men jeg er absolutt ikke redd for at han med sin klare energi og fremtredende personlighet skal bli glemt av de som fikk møte ham.

Når livet frarøver ens sjelevenn

Ja, livet har jobbet på mystiske vis igjen, og ikke for å nevne urettferdige metoder.
Det er snart 3 døgn siden jeg mistet min vakre, hvite prins. Det er så ubeskrivelig trist, og helt ufattelig!

Jeg var på jobb når jeg så jeg hadde blitt ringt av min forrytter og hun som hun pleier å ri med, og i det øyeblikket visste jeg at noe forfordelig var skjedd, ettersom de ikke er av de som ringer. Ringte opp med en gang og fikk den forderdelige nyheten, Prozcero hadde satt fast benet, fått panikk og brukket det. Han lå nede, men prøvde å reise seg hele tiden.

Jeg brøt sammen med en gang, midt i butikken jeg jobbet i, men jeg kunne ikke dra før noen kom for å ta over for meg. Det føltes ut som en evighet før noen kom.

Pappa kjørte meg opp og jeg løp som en gal gjennom skogen. Synet som møtte meg var helt forferdelig. Han lå og pusta tungt, og når jeg så benet var jeg 100% sikker på at i kveld kom jeg til å miste min bestevenn.

Han lå jo som sagt nede når jeg kom, men etter en stund ville han opp og ingen av klarte å stoppe han, lille sta’ingen min.
Men da tilta det for meg, jeg klarte ikke være der, og se han slite med å stå og gå, benet hang bare i en tynn hudfille.
Jeg sviktet han ved å bli så hysterisk, og jeg håper han kan tilgi meg for det…
Min kjære, kjære forrytter var så utrolig sterk, samt Vegard, de var der, mens jeg stod noen meter lenger bak. Og forrytteren til Tingen var også en utrolig støtte, og Tingen hadde visst vært borte og snusa på Pro flere ganger.

Endelig kom viltnemda og veterinærene; og jeg sa med en gang de kom ut av bilen at de måtte ta han med en gang, la han slippe så fort som mulig.

Veterinærene har aldri sett en så rolig hest, selvom han var skadet stygt og troligvis i sjokk, men ikke helt han måtte ta noen jafs av de elskede skogsplantene sine.
Lille matvraket mitt.

Jeg sto noen meter lenger bak når han fikk den siste sprøyta, og han gikk i bakken.
Det var helt forferdelig, jeg kyssa han og strøk han på den grå, myke mulen hans, og fortalte han om og om igjen at jeg elsker han dypt og at jeg aldri kommer til å elske noen slik jeg elsket han.

Jeg har aldri vært stoltere av han noen gang, han var så tapper, så modig, så sterk!

Mitt liv har falt i grus, våre planer, min bestevenn er borte. Om litt over 2 uker skulle vi dratt til Solveig Schacht for å være praktikanter i 2 mnd.

Men jeg mistet min sjelevenn den 10.4.07, klokken 20.05.
Jeg så utrolig stolt og glad over at jeg fikk være “eieren” hans. Han har lært meg alt jeg kan.

Jeg elsker deg Prozcero, og du er dypt savnet.

Prozcero og Mimmi - 01 (liten)Prozcero og Mimmi - 02 (liten)Prozcero og Mimmi - 03 (liten)

Alexandra-kurs 18.mars

Ja, da var dagen her hvor Alexandra endelig skulle komme til oss igjen. Dette har vi venta lenge på, trengte absolutt noen til å finjustere på oss, og det fikk vi:)

  1. Økten så trente vi på sidebevegelser i skritt og trav på volte, og sidebevegelser i skritt på sporet. Skal ikke bøye fullt så mye lenger ettersom han har blitt så myk. Alexandra sa at han er ingen lett hest og ri, men hun merket stor fremgang fra sist.
  2. Økten så trente vi på sidebevegelser i skritt på sporet, samt samling i skritt. Trente også på travèrsaler og renver+ piruetter i skritt. Kjempeartig!

Så det jeg skal øve på fremover er:
I travèrsaler skal skuldra komme først,ikke for mye sidelengs. Alltid,alltid skuldra først.

Ri i enten et avlastningsete,eller et mellomsete, så jeg har noe å variere i når jeg først ber om samling.

Når jeg ber om samling så kommer det til å gå treigt,men etterhvert få mer takt og energi.

Passe på utvendig skulder,få mindre bøyning, ‘legge seg’ mer til utvendig tøyle.

Absolutt passe på at det ikke blir for mye sidelengs. Bakbenet skal komme fram,og skal ikke skubbe seg sidelengs.

Passe på i travèr at jeg ikke blir sittende på utvendig sitteben,men tenke at noen trekker magen min fremover,og evn. ‘løfte’ opp utvendig hofte for å være sikker på at jeg sitter på innvendig sitteben.

Så nå har jeg fått masse å jobbe med,og jeg kan ikke vente med å sette i gang

Klikk her for logginn