Free locate mobile mobile phone spyware. Telephone number lookup free. Sniper Spy is remote monitoring software for PCs which when installed acts as a spyware and records the internet activities. Cellphone lookup. Phone numbers free search. Android spy app. Parental control on android.

Prozceros samtale med en dyretolk

Wielki Prozcero 7. juni 2007

Pro gråter, savner deg. Han finner deg ikke, vet ikke hvor du er.
Pro er lei seg, det var ikke meningen, han hadde ikke planer om å reise fra deg!

Det er så rart for han virker så uvillig til å prate om at han døde. Han virker så glad for å gå videre, han begynner å prate om en annen hest og den hesten trenger hjelp, virkelig hjelp!
Jeg tror han mener at du skal ikke gråte så mye, du må tørke tårene og heller se på den positive siden, at nå er det noen andre som kan få den kjærligheten du har gitt til ham, til noen andre som virkelig trenger det.

Pro virker som han var en positiv hest, gikk alltid på selv om det svingte storm rundt ørene hans. Han var stødig og fortsatte som et tog om noen prøvde fortelle ham at dette kunne han ikke. En typisk enmannshest, som kunne tolerere andre mennesker, men som gjore alt du ba om bare du knipset eller pekte. Dette valgte han selv, det var ikke noe du krevde eller tok. Han ga det til deg. Respekt, og gjensidig respekt.

Jeg hører så mange ganger ordet ”Farvel”. Det er svakt og utydelig, men det er der og gjentas og gjentas og gjentas. Jeg tror Pro ventet på deg for å si farvel.

Han svirrer rundt det som en uvillig flue, så jeg går videre. Han vil ikke dvele med det, ”det er for mange følelser” sier han. Det som er sagt det er sagt, og han er nødt til å la være tenke for mye på det for ellers kommer han ikke over det.

Kort etter han forlot kroppen sin så var han borte. Han var ikke lenger der gresset er grønt og vinden blåser, han var kommet til et annet sted like utenfor sin egen bevissthet. Der svirret han lenge, bare var der, prøvde å akseptere, prøvde å lære.
Han har vanskelig for å tro, at han ikke igjen skal klippe ørene til det han vet er dine steg i grusen, ikke se på deg og lure på hvorfor du valgte ham og ingen andre, hvorfor han var så heldig å få komme til deg.
Hva som gjorde, at alt gikk så gale. Blir han straffet? For hva? Kunne han gjort noe annerledes? Pro er bitter på den som rev ham vekk, han er sint fordi han har mistet alt som stod i hans hjerte nært, og han er sorgfull fordi han ikke forstår at det ikke er noe som heter døden…

Jeg forteller Pro at du kom, du var der! Jeg forteller Pro at han er nødt til å lære nå, men at han vil ha deg i sitt hjerte som du har han i ditt. En tid vil dere møtes igjen, så han bør lære så mye han kan før du kommer etter ham.
Han viser meg et helt fantastisk nydelig bilde av at han ser deg komme over en ganske lang bro, og der går du og ser så hemmelighetsfull ut og glad og lykkelig, og så får han de høyeste ørene han kan produsere og følelsen han føler i dette bildet…. det er ubeskrivelig, så stort!
Han forstår hva jeg mener, han roer seg. Energien går fra småhissig og småhysterisk til energisk og målrettet. Nesten som et barn som ikke får det han vil ha og får en oppgave som går ut på at om han klarer denne oppgaven så skal han få den tingen. Sånn er han nå.

Pro forteller at han kommer til å gå inn i en prosess du ville kalle for et klasserom. Her vil han lære om sitt liv på jorden, og mens dette pågår vil han være innom deg i ny og ne, se at du har det bra og lære seg å slippe taket på smerten ved å bli separert. Kjærligheten er der, og dermed også båndet i mellom dere.
Etterhvert vil han komme igjennom livet han var som Prozcero, og innen da vil du også ha helet såret ditt.

Pro er glad nå, han trodde han hadde mistet deg for all fremtid, men det er bare midlertidig. Nå kan han fokusere på det som er viktig for ham, og din sorg vil lette litt hele tiden. Bit for bit. Det er som om dere er separert ved hjelp av en stor sandblåst glassplate, du vet at han er der men du vet ikke hvordan du skal kontakte ham.

Pro vil si til deg at han har det bra nå, hans kropp husker ikke smerten lenger. Det gikk fort over, den fantastiske jordslige kroppen er bygget slik at man ikke kjenner smerte for lenge og han viser meg at han kjente det ikke lenge heller. Han viser meg høyre fremfot. ”Uhell kan skje!”.
Han vil at du skal gå videre, han vil at du skal finne deg en ny hest å bli glad i, men han ønsker at du skal spare en liten bit til ham som bare er hans for all fremtid, og ikke glemme ham selv om du blir gammel og grå. For han kommer ikke til å glemme deg, og han kommer til å bli svært urolig i sjelen sin når din tid nærmer deg en gang langt der fremme.

Evnen til å glemme det vonde, og sette pris på det nye, føler jeg er noe som hører til i hans jordslige ungdomsliv. Jeg vet ikke helt hva han mener men jeg tror kanskje det har noe med rett før han kom, eller årsaken til at han kom til deg i utganspunktet. Å glemme det som var, og være glad for det han fikk. En tøff lærdom, som ga utspring i en helt fantastisk evne.
Jeg merker også at ordet fantastisk gjentar seg mange ganger, så jeg antar at Prozcero var en energisk hest, full i pågangsmot og holdt alltid en knapp på det positive enn det motsatte.

Dypt savnet er han, men jeg er absolutt ikke redd for at han med sin klare energi og fremtredende personlighet skal bli glemt av de som fikk møte ham.